Sarpsborg kommune har spart tre millioner kroner i året på selv å drifte sin egen bilpark fremfor å lease bilene. Også Nittedal kommune kan spare mye på en tilsvarende ordning, hvis det er politisk vilje.

Av This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
Det debatteres i det vide og brede om privat kontra kommunal drift på en rekke områder. Det er særlig innen velferdssektoren debatten raser.
Et lite påaktet sektor som sjelden er fremme i debatten er kommunenes bruk av leasingbiler. Leasing av biler betyr at en kommune leier, eller leaser på fagspråket, en bil for et bestemt tidsrom. Når leietiden er over, blir bilen i regelen tilbakelevert til utleier. Det foretas da en taksering av bilen for blant annet å fastslå om det er skader på bilen som må betales av leietakeren.

Sarpsborgmodellen
Sarpsborg kommune, som de fleste andre kommuner, må spare penger. Politikerne er konstant på jakt etter å måter å spare penger på. Da klinger det godt i deres ører at det kommunale bilverkstedet sparer kommunen for over tre millioner kroner i året. Men hva er bakgrunnen for "Sarpsborg-modellen" og hvordan virker den? Fagforbundets medlemsorgan "Fagbladet" har i en lengre reportasje gjort rede for hvordan modellen virker.

Fikk millionregning
Det var for litt over ti år siden Sarpsborg kommune fikk en vekker. Da kommunens leasingavtaler for bilparken utløp, fikk de seg en overraskelse. Det som i utgangspunktet var billige avtaler, ble ikke så billige da bilene skulle leveres tilbake. Småbulker og riper her og der blir fort til store beløp når det skal tas sluttoppgjør og bilene skal takseres. Dette er ikke noe som overrasker erfarne bransjefolk, men likefullt kan det være vanskelig å overbevise politikerne om det lønnsomme i å eie fremfor å leie.

Slik fungerer modellen
Det vi kan kalle "Sarpsborgmodellen", er i virkeligheten et kommunalt foretak som tar seg av alt som har med biler og bilhold i kommunen. herunder vedlikehold og reparasjoner. Dette foretaket kjøper brukte biler, biler som kanskje er noen år gamle, på auksjon. Når foretaket ikke vil ha bilene lenger, selges disse på auksjon.
En viktig del av foretaket er et offentlig godkjent verksted. I tillegg til å reparere biler, tar de seg også av reparasjoner på kommunens anleggsmaskiner og tunge khjøretøy. De sørger for å følge opp service, vedlikehold og EU-kontroller samt er et dekkhotell for alle kommunens biler. Skulle uhellet være ute, tar de seg av skademelding, taksering og forsikringsoppgjør.

Ingen subsidiering
Foretaket har et godt system for internprising og styring av bilparken. Dette innebærer at den enkelte enhet i kommunen som bruker biler fra foretaket faktureres for alle kostnader som følger bilen. Her er det ingen skjult subsidiering. Allikevel er det store innsparinger for kommunen, beregnet til 70 øre per kilometer.  
De har i dag 470 biler, hvorav 380 er kjøpt brukt.
Verkstedet har seks ansatte hvorav to er lærlinger. Alle ansatte lønnes over gjeldende tariff for private verksteder.

Kanskje noe for Nittedal
Nittedal kommune baserer i dag sitt bilhold på leasingbiler og serviceavtaler med private verksteder.  Selv om Sarpsborg er en større kommune, er det ikke tvil om kommunen vil spare store summer på å lage et opplegg etter mønster fra Sarpsborg.
En måte å gjøre det på er å innlede et samarbeid med Gnisten og en videregående skole som har utdanning av bilmekanikere.
Miljøhuset Gnisten kunne da ta seg av enklere oppgaver som ikke krever godkjenning. Jeg tenker her på bilvask, dekkskifting, dekkhotell o.l. Så kunne man ta inn lærlinger fra skolen man samarbeider med, med prioritet for lærlinger fra Nittedal.
Men hvordan man organiserer dette vil være noe som kan gå seg til etter hvert. Det viktigste er å gjøre et vedtak om at kommunen vil satse på avvikling av bruken av leasingbiler og heller satse på bruk av eid bilpark. Som de sier i Sarpsborg kommune, alt som kreves er politisk vilje.

Lik nittedalsavisen.no på facebook!