Det nærmer seg kommunevalg med stormskritt. Partiene finsliper sine valgløfter og argumenter før bølingen av kandidater slippes løs i manesjen.
Men det kanskje veldig få er opptatt av er hva slags sammensetning kommunestyret kan få etter valget 9. september. Hvem vil styre bygda etter valget og hvem vil ønske velkommen til kommunestyremøte mandag 23. september?

Kommentarartikkel av This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Det er lite håndfast å holde seg til. Foreløpig er det ikke publisert meningsmålinger som er tatt opp spesifikt med henblikk på Nittedal. Alle meningsmålinger som er publisert, er målinger hvor man har spurt et landsgjennomsnitt av befolkningen hva de ville ha stemt hvis det var kommunevalg. Deretter har man, etter bestemte matematiske formler, brutt dette ned på den enkelte kommune. Det man da får er en form for meningsmåling. Men man får ikke frem lokale forhold som kan påvirke stemmegivingen i den enkelte kommune. Dersom for eksempel de som er misfornøyde med at det skal bygges skole på Elvetangen tar dette ut ved å organisere en aksjon mot de partiene som vedtok byggingen eller de som vil ha helsehus på Rotnes slår seg sammen og stemmer taktisk, vil ikke dette synes på en slik måling basert på nedbrutte tall.
Men i mangel av noe bedre, får vi forholde oss til de, kall det konstruerte, målingene vi har.

Dersom den nedbrutte målingen for januar Nittedalsavisen presenterte tidligere denne uken slår til, tyder mye på at vi får en mer uoversiktlig situasjon i kounestyret. Det kan rett og slett bli atskillig mer spennende tider i kommunestyret i Nittedal. Vi kan få møter i kommunestyret der ting blir avgjort i kommunestyresalen og ikke i interne partimøter.

Alle som har overvært et kommunestyremøte, har nok oppfattet det mye på samme måte som meg; et pliktløp politikerne må gjennom.
Man merker det på måten det debatteres på, argumentasjonen og ikke minst på stemmegivingen. Her er alt avgjort på forhånd. De ulike konstellasjonene har snakket sammen på forhånd, sakene er avgjort på et bakrom. Debatten i kommunestyresalen blir et pliktløp man må gjennom.
Man så det senest under behandlingen av Elvetangen-utbyggingen. Selv om debatten kunne være intens, var ikke hensikten med debatten å overbevise motparten. Alt handlet om å fortelle opinionen om egne standpunkter. Selve saken var avgjort i et møte i AP, evnt. i et lukket møte flertallspartiene i mellom. Her visste ordfører på forhånd at saken ville få det utfall hun ville ha. Derfor kunne hun ta kommunestyremøtet med stor ro. Her ville intet uforutsett skje. Varaordføreren stilte endog med ferdigskrevet "seierstale".

Dersom vi får en situasjon som nevnt ovenfor, altså at det ikke blir dannet en flertallskonstellasjon, men vi får et flertall varierende fra sak til sak, kan vi igjen få levende debatter i kommunestyresalen. Debatter der man faktisk vil lete etter argumenter som kan overbevise representanter fra andre partier. Ikke slik man så det under Elvetangen-saken der saken tydeligvis var så viktig for bygdas største parti at pisken ble tatt i bruk overfor de andre partiene man samarbeidet med. Her skulle alle piskes inn i folden, man ville ikke risikere overraskelser når det kom til votering.
Går det slik det kan se ut, kan ordfører, uansett hvem det blir, kunne komme til å oppleve mang en ubehagelig overraskelse under kommende avstemminger. Slitsomt for den eller de som er posisjon, men det kan innebære en revitalisering av lokaldemokratiet og den politiske interessen her i bygda. Hvis da ikke for eksempel Venstre hopper av det næværende samarbeidet med AP og hopper over dir de hører hjemme, sammen med Høyre og Frp. Da får vi igjen en situasjon hvor saker blir avgjort på bakrommet.
Svaret får vi uansett 9. september. 

Følg Nittedalsavisen på facebook!